Bokmålsordboka
bevisbyrde
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en bevisbyrde | bevisbyrden | bevisbyrder | bevisbyrdene |
Opphav
etter latin onus probandiBetydning og bruk
plikt til å framskaffe bevis (1)
Eksempel
- bevisbyrden påhviler anklageren