Bokmålsordboka
stola
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stola | stolaen | stolaer | stolaene |
Opphav
fra latin ‘lang kjole’Betydning og bruk
- bredt bånd til å ha over skuldrene, brukt av geistlige under embetshandlinger
- stykke av kostbart stoff eller pelsverk til å ha over skuldrene
Eksempel
- hun bar en stola av mink over kjolen