Bokmålsordboka
stilren, stilrein
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stilrein | stilreint | stilreine | stilreine |
| stilren | stilrent | stilrene | stilrene |
Betydning og bruk
som har ren, gjennomført stil
Eksempel
- et stilrent byggverk;
- en stilren komposisjon;
- stilrene skihopp