Bokmålsordboka
stilbrudd, stilbrott
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et stilbrott | stilbrottet | stilbrott | stilbrottastilbrottene |
| et stilbrudd | stilbruddet | stilbrudd | stilbruddastilbruddene |
Betydning og bruk
uharmonisk blanding av ulike stilarter (innenfor et kunstnerisk verk eller en framstilling)