Bokmålsordboka
stikle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stikle | stikler | stikla | har stikla | stikl!stikle! |
| stiklet | har stiklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stikla + substantiv | stikla + substantiv | den/det stikla + substantiv | stikla + substantiv | stiklende |
| stiklet + substantiv | stiklet + substantiv | den/det stiklede + substantiv | stiklede + substantiv | |
| den/det stiklete + substantiv | stiklete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
snakke spydig om eller til en