Bokmålsordboka
sterte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sterte | sterter | sterta | har sterta | stert! |
| stertet | har stertet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sterta + substantiv | sterta + substantiv | den/det sterta + substantiv | sterta + substantiv | stertende |
| stertet + substantiv | stertet + substantiv | den/det stertede + substantiv | stertede + substantiv | |
| den/det stertete + substantiv | stertete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med norrønt sterta ‘stramme, stive opp’Betydning og bruk
ta i;
anstrenge seg
Eksempel
- sterte og dra