Artikkelside

Bokmålsordboka

stanke 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å stankestankerstankahar stankastank!
stankethar stanket
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
stanka + substantivstanka + substantivden/det stanka + substantivstanka + substantivstankende
stanket + substantivstanket + substantivden/det stankede + substantivstankede + substantiv
den/det stankete + substantivstankete + substantiv

Opphav

norrønt stanka; beslektet med stønne

Betydning og bruk

Eksempel
  • stanke og bære seg