Bokmålsordboka
stakkåndet, stakkånda
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stakkånda | stakkånda | stakkånda | stakkånda |
| stakkåndet | stakkåndet | stakkåndede | stakkåndede |
| stakkåndete | stakkåndete | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- han snakker med en stakkåndet, hysterisk stemme