Bokmålsordboka
språkviter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en språkviter | språkviteren | språkvitere | språkviterne |
Betydning og bruk
person som studerer eller er utdannet i språkvitenskap;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en språkviter | språkviteren | språkvitere | språkviterne |