Bokmålsordboka
spretten
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| spretten | sprettent | spretne | spretne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| spretnere | spretnest | spretneste |
Betydning og bruk
- rask og lett;spenstig
Eksempel
- en spretten kar;
- spretne jenter
- livlig
Eksempel
- spretten poprock