Bokmålsordboka
splittkeinski
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en splittkeinski | splittkeinskien | splittkeinskisplittkeinskier | splittkeinskiasplittkeinskiene |
| hunkjønn | ei/en splittkeinski | splittkeinskia | ||