Bokmålsordboka
splittflagg
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et splittflagg | splittflagget | splittflagg | splittflaggasplittflaggene |
Betydning og bruk
statsflagg med splitt (1) og tunge (1, 5);
til forskjell fra handelsflagg