Bokmålsordboka
besørge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å besørge | besørger | besørga | har besørga | besørg! |
| besørget | har besørget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| besørga + substantiv | besørga + substantiv | den/det besørga + substantiv | besørga + substantiv | besørgende |
| besørget + substantiv | besørget + substantiv | den/det besørgede + substantiv | besørgede + substantiv | |
| den/det besørgete + substantiv | besørgete + substantiv | |||
Uttale
besørˊgeOpphav
fra lavtyskBetydning og bruk
ordne (med) noe;
sørge for å få utført noe
Eksempel
- kan du besørge dette?
- besørge et ærend