Bokmålsordboka
sortegenskap, sortsegenskap
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sortegenskap | sortegenskapen | sortegenskaper | sortegenskapene |
| en sortsegenskap | sortsegenskapen | sortsegenskaper | sortsegenskapene |
Betydning og bruk
i botanikk: egenskap som er arvelig og skiller en sort (1, 2) fra andre sorter