Bokmålsordboka
bestorme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bestorme | bestormer | bestorma | har bestorma | bestorm! |
| bestormet | har bestormet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bestorma + substantiv | bestorma + substantiv | den/det bestorma + substantiv | bestorma + substantiv | bestormende |
| bestormet + substantiv | bestormet + substantiv | den/det bestormede + substantiv | bestormede + substantiv | |
| den/det bestormete + substantiv | bestormete + substantiv | |||
Uttale
bestårˊmeOpphav
opphavlig ‘storme en festning’Betydning og bruk
storme (3) løs på
Eksempel
- bestorme en med spørsmål;
- bli bestormet av nysgjerrige mennesker