Bokmålsordboka
bestjele
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bestjele | bestjeler | bestjal | har bestjålet | bestjel! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bestjålen + substantivbestjålet + substantiv | bestjålet + substantiv | den/det bestjålne + substantiv | bestjålne + substantiv | bestjelende |
Uttale
bestjeˊleOpphav
fra tyskBetydning og bruk
- stjele fra, mest i passiv:
Eksempel
- bli bestjålet for alt en eier;
- bli bestjålet mens en sover
- brukt som adjektiv: som har blitt bestjålet
Eksempel
- den bestjålne kunsthandleren