Bokmålsordboka
snushane
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en snushane | snushanen | snushaner | snushanene |
Opphav
fra lavtysk ‘nesevis person’Betydning og bruk
person som stadig er ute etter å få greie på noe