Bokmålsordboka
snik 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en snik | sniken | sniker | snikene |
Opphav
kanskje beslektet med i dialekter snide ‘skjære’Betydning og bruk
- fiskehank
- lite, eskeformet spann
- line som står loddrett i sjøen (med kroker i enden)