Bokmålsordboka
snidel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en snidel | snidelen | snidler | snidlene |
Opphav
norrønt sniðill, av sniða ‘skjære’Betydning og bruk
om eldre forhold: kniv eller sigd til å skjære løv med