Bokmålsordboka
snevre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snevre | snevrer | snevra | har snevra | snevr!snevre! |
| snevret | har snevret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snevra + substantiv | snevra + substantiv | den/det snevra + substantiv | snevra + substantiv | snevrende |
| snevret + substantiv | snevret + substantiv | den/det snevrede + substantiv | snevrede + substantiv | |
| den/det snevrete + substantiv | snevrete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- gjøre snever, trang
Eksempel
- snevre inn, sammen;
- veien snevret seg inn
Eksempel
- snevres inn av lover og påbud – bli hindret av