Bokmålsordboka
snerke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snerke | snerker | snerka | har snerka | snerk! |
| snerket | har snerket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snerka + substantiv | snerka + substantiv | den/det snerka + substantiv | snerka + substantiv | snerkende |
| snerket + substantiv | snerket + substantiv | den/det snerkede + substantiv | snerkede + substantiv | |
| den/det snerkete + substantiv | snerkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
særlig refleksivt: danne snerk
Eksempel
- kakaoen snerket seg