Bokmålsordboka
snegle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snegle | snegler | snegla | har snegla | snegl!snegle! |
| sneglet | har sneglet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snegla + substantiv | snegla + substantiv | den/det snegla + substantiv | snegla + substantiv | sneglende |
| sneglet + substantiv | sneglet + substantiv | den/det sneglede + substantiv | sneglede + substantiv | |
| den/det sneglete + substantiv | sneglete + substantiv | |||
Betydning og bruk
refleksivt: bevege seg langsomt
Eksempel
- bilkøen sneglet seg fram;
- tiden sneglet seg av sted