Bokmålsordboka
snarvei, snarveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en snarveg | snarvegen | snarveger | snarvegene |
| en snarvei | snarveien | snarveier | snarveiene |
Betydning og bruk
Eksempel
- en snarvei gjennom skogen