Bokmålsordboka
beskyldning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en beskyldning | beskyldningen | beskyldninger | beskyldningene |
hunkjønn | ei/en beskyldning | beskyldninga |
Uttale
beskylˊdningBetydning og bruk
Eksempel
- rette beskyldninger mot en;
- grove, ærekrenkende beskyldninger