Bokmålsordboka
smisk 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en smisk | smisken | smisker | smiskene |
Betydning og bruk
smiskete person;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en smisk | smisken | smisker | smiskene |