Bokmålsordboka
smikk
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en smikk | smikken | smikk | smikkene |
| intetkjønn | et smikk | smikket | smikkasmikkene | |
Opphav
samme opprinnelse som smekk (2Betydning og bruk
lite slag;
Eksempel
- få smikk på fingrene