Bokmålsordboka
slittung
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en slittung | slittungen | slittunger | slittungene |
Opphav
norrønt flertall slittungarBetydning og bruk
medlem av en opprørsflokk i Viken (1217–1219)