Bokmålsordboka
besikte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å besikte | besikter | besikta | har besikta | besikt! |
| besiktet | har besiktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| besikta + substantiv | besikta + substantiv | den/det besikta + substantiv | besikta + substantiv | besiktende |
| besiktet + substantiv | besiktet + substantiv | den/det besiktede + substantiv | besiktede + substantiv | |
| den/det besiktete + substantiv | besiktete + substantiv | |||
Uttale
besikˊteOpphav
av eldre tysk besichtenBetydning og bruk
granske utstyr, prosesser (især på skip) for å påse at de fastsatte kravene er oppfylt;
granske for å bestemme skade på skip i forbindelse med skjønnsforretning