Bokmålsordboka
slarkete, slarket
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| slarket | slarket | slarkete | slarkete |
| slarkete | slarkete | ||
Betydning og bruk
som ikke henger godt sammen;
Eksempel
- hjulet var blitt slarkete;
- slarkete kneledd