Bokmålsordboka
slagskygge
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en slagskygge | slagskyggen | slagskygger | slagskyggene |
Opphav
etter tyskBetydning og bruk
skarp, svart skygge som en gjenstand kaster på en belyst flate;
i overført betydning:
Eksempel
- nazismen kastet sin slagskygge over Europa