Bokmålsordboka
slagning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en slagning | slagningen | slagninger | slagningene |
| hunkjønn | ei/en slagning | slagninga | ||
Opphav
av slå (2Betydning og bruk
- i sammensetninger:
Eksempel
- rådslagning
- måte som tauverk er slått på
Eksempel
- tau med løs, hard slagning