Bokmålsordboka
sladrehank, sladderhank
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sladderhank | sladderhanken | sladderhanker | sladderhankene |
| en sladrehank | sladrehanken | sladrehanker | sladrehankene |
Opphav
sisteleddet kanskje av lavtysk hanke, diminutiv av Johannes, -hank; jamfør lathansBetydning og bruk
- person som farer med sladder (1), upålitelig snakk og rykter
- person, ofte barn, som sladrer på eller tyster på andre
Eksempel
- hun er en sladrehank og forteller alt til mor;
- sladrehank skal selv ha bank