Bokmålsordboka
skytning 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skytning | skytningen | skytninger | skytningene |
| hunkjønn | ei/en skytning | skytninga | ||
Betydning og bruk
i typografi: det å ha forstørret linjeavstand eller, skutt sats;
jamfør skyte (1)