Bokmålsordboka
skyss
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skyss | skyssen | skysser | skyssene |
Opphav
jamfør norrønt skjótr ‘skyss(hest)'; av skysse eller av sammensetning som skysshestBetydning og bruk
Eksempel
- få skyss over fjorden;
- få skyss med en bil;
- takk for skyssen;
- skyssen svingte opp foran døra