Bokmålsordboka
berider
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en berider | berideren | beridere | beriderne |
Uttale
beriˊderOpphav
fra lavtysk; av foreldet berideBetydning og bruk
hestedressør;
kunstrytter