Bokmålsordboka
aksidens
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en aksidens | aksidensen | aksidenser | aksidensene |
Uttale
aksidenˊsOpphav
av latin accidens, presens partisipp av accidere ‘hende (tilfeldig)'Betydning og bruk
- tilfeldig, uvesentlig egenskap
- i flertall: (tilfeldige) biinntekter
- mindre trykksaker