Bokmålsordboka
skurve
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skurve | skurven | skurver | skurvene |
| hunkjønn | ei/en skurve | skurva | ||
Opphav
trolig norrønt skurfa (tilnavn)Betydning og bruk
skorpe på sår