Bokmålsordboka
skumtygge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skumtygge | skumtygger | skumtygde | har skumtygd | skumtygg! |
| skumtygget | har skumtygget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skumtygd + substantiv | skumtygd + substantiv | den/det skumtygde + substantiv | skumtygde + substantiv | skumtyggende |
| skumtygget + substantiv | skumtygget + substantiv | den/det skumtyggede + substantiv | skumtyggede + substantiv | |
| den/det skumtyggete + substantiv | skumtyggete + substantiv | |||
Betydning og bruk
tygge så spyttet skummer