Bokmålsordboka
skumpiske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skumpiske | skumpisker | skumpiska | har skumpiska | skumpisk! |
| skumpisket | har skumpisket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skumpiska + substantiv | skumpiska + substantiv | den/det skumpiska + substantiv | skumpiska + substantiv | skumpiskende |
| skumpisket + substantiv | skumpisket + substantiv | den/det skumpiskede + substantiv | skumpiskede + substantiv | |
| den/det skumpiskete + substantiv | skumpiskete + substantiv | |||
Betydning og bruk
særlig som adjektiv i perfektum partisipp: piske til skum
Eksempel
- skumpisket hav