Bokmålsordboka
skumkjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skumkjøre | skumkjører | skumkjørte | har skumkjørt | skumkjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skumkjørt + substantiv | skumkjørt + substantiv | den/det skumkjørte + substantiv | skumkjørte + substantiv | skumkjørende |
Betydning og bruk
kjøre (hest) så hardt at den skummer av svette