Bokmålsordboka
skrå 2
substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skrå | skråen | skråer | skråene |
| hunkjønn | ei/en skrå | skråa | ||
| intetkjønn | et skrå | skrået | skrå | skråaskråene |
Opphav
lavtysk schrat ‘avskåret stykke’, av schraden ‘skjære’Betydning og bruk
- avskåret stykke av tobakksrull til å tygge på, buss (2
Eksempel
- ta seg en skrå
Eksempel
- tygge skrå