Bokmålsordboka
skrå 2
substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skrå | skråen | skråer | skråene |
| hunkjønn | ei/en skrå | skråa | ||
| intetkjønn | et skrå | skrået | skrå | skråaskråene |
Opphav
av lavtysk schrat ‘avskåret stykke’, av schraden ‘skjære’Betydning og bruk
om eldre forhold: avskåret stykke av skråtobakk til å tygge på;
Eksempel
- ta seg en skrå;
- tygge skrå