Bokmålsordboka
skrukkete, skrukket
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| skrukket | skrukket | skrukkete | skrukkete |
| skrukkete | skrukkete | ||
Betydning og bruk
full av skrukker;
Eksempel
- et skrukkete, gammelt ansikt;
- en skrukkete kjole