Bokmålsordboka
skolepliktig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
skolepliktig | skolepliktig | skolepliktige | skolepliktige |
Betydning og bruk
som har eller medfører skoleplikt
Eksempel
- et skolepliktig barn;
- være i skolepliktig alder