Bokmålsordboka
skolemester
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skolemester | skolemesteren | skolemestere | skolemesterne |
| skolemestreskolemestrer | skolemestrene | ||
Opphav
norrønt skúla-, skólameistariBetydning og bruk
- eldre betegnelse for skolelærer
- i overført betydning: belærende, doserende person;jamfør skolemestermine
- vinner av en konkurranse i skoleidrett
Eksempel
- hun var skolemester i sjakk