Bokmålsordboka
skoggang, skaugang
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skaugang | skaugangen | skauganger | skaugangene |
| en skoggang | skoggangen | skogganger | skoggangene |
Betydning og bruk
om norrøne forhold: fredløshet der en ble fullstendig utestengt fra samfunnet