Bokmålsordboka
skjønnhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skjønnhet | skjønnheten | skjønnheter | skjønnhetene |
| hunkjønn | ei/en skjønnhet | skjønnheta | ||
Betydning og bruk
- det å være skjønn, det skjønne
Eksempel
- hennes skjønnhet er blendende;
- få en død i skjønnhet
- vakker person, særlig dame
Eksempel
- en mørkhåret skjønnhet