Bokmålsordboka
skjærne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjærne | skjærner | skjærna | har skjærna | skjærn! |
| skjærnet | har skjærnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skjærna + substantiv | skjærna + substantiv | den/det skjærna + substantiv | skjærna + substantiv | skjærnende |
| skjærnet + substantiv | skjærnet + substantiv | den/det skjærnede + substantiv | skjærnede + substantiv | |
| den/det skjærnete + substantiv | skjærnete + substantiv | |||
Betydning og bruk
om korn: bli skjært, modent til å skjæres;
jamfør skjær (5