Bokmålsordboka
skjevhet, skeivhet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skeivhet | skeivheten | skeivheter | skeivhetene |
| en skjevhet | skjevheten | skjevheter | skjevhetene | |
| hunkjønn | ei/en skeivhet | skeivheta | skeivheter | skeivhetene |
| ei/en skjevhet | skjevheta | skjevheter | skjevhetene | |
Betydning og bruk
- det å være skjev
Eksempel
- ha en skjevhet i ryggen
- feilaktig framstilling eller oppfatning
Eksempel
- det oppstår ofte en skjevhet i vurderingen
- urettferdighet, forskjellsbehandling
Eksempel
- en maktfordeling som gir uttrykk for skjevhet