Bokmålsordboka
skjendighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skjendighet | skjendigheten | skjendigheter | skjendighetene |
| hunkjønn | ei/en skjendighet | skjendigheta | ||
Betydning og bruk
- det å være skjendig
- skjendig handling
Eksempel
- begå skjendigheter