Bokmålsordboka
skjeling
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skjeling | skjelingen | skjelinger | skjelingene |
| hunkjønn | ei/en skjeling | skjelinga | ||
Betydning og bruk
- det å ikke kunne se i samme retning med begge øynene;det å skjele (1)
- det å se til siden;det å skjele (2)